Familie og arv

I Norge velger mange mennesker å leve sammen uten å være gift. Samboerskap er i liten grad lovregulert. Undersøkelser viser at behovet for å opprette samboeravtale, som i de fleste tilfellene primært regulerer det økonomiske oppgjøret ved samlivsbrudd, er stort.

Samboeravtaler skrives som regel primært med sikte på å regulere det økonomiske oppgjøret ved samlivsbrudd. Det er hensiktsmessig å skrive en samboeravtale når man flytter sammen og særlig når man kjøper en bolig sammen, for å unngå krevende oppgjør ved et samlivsbrudd.

Etter norsk lov er utgangspunktet ved samlivsbrudd enkelt: hver av partene tar med seg ut av forholdet – verdier og gjeld – som de hadde med seg inn i forholdet og som de har skapt/opparbeidet under samboerforholdet.

Det som er kjøpt sammen skal deles i henhold til eierbrøk ved samlivsbrudd. Gjeld som de er ansvarlig for sammen skal deles.

Det er særlig eierskapet til felles bolig som bør reguleres via samboeravtale. Særlig når samboerforholdet har vart noe tid, kan det være vanskelig å identifisere hvor mye hver av samboerne har skutt inn av penger og eierskapet – hvor mye hver av samboerne eier – bør således reguleres i samboeravtale.

Det bør videre reguleres hvor mye den enkelte er ansvarlig for av gjeld, noe som ikke minst er aktuelt ved refinansiering, typisk ved kjøp av bil.

Ved inngåelse av samboerforhold kan det være ønskelig at den ene parten kjøper seg inn i den andres bolig. En bør definitivt regulere dette gjennom ektepakt/samboeravtale.

Et tilbakevendende eksempel på tvister oppstår der den som flytter inn er med på å betale andel av lån og driftskostnader m.v. til bolig under samlivet. Uten å ha sikret seg gjennom samboeravtale vil nevnte tilskudd sjelden føre til at en opparbeider eierskap eller vil kunne kreve vederlag for de pengene og/eller innsats som er gjort, selv etter flere års samboerforhold/ekteskap.

Det er viktig å være klar over at samboeravtalen vil utgjøre rammen for hvilke aktiva og passiva som inngår ved arveoppgjøret etter samboerne og betydningen av å ha opprettet samboeravtale kan være stor selv om samboerskapet ikke oppløses i levende livet.

Ektepakt er en avtale som primært regulerer oppgjøret ved samlivsbrudd på samme måte som samboeravtaler for samboere.

Selv om lovgivningen i stor utstrekning regulerer det økonomiske oppgjøret ved samlivsbrudd, vil det i mange tilfeller likevel være behov for å opprette ektepakt, det være seg typisk der ekteparet har med seg ulike verdier og gjeld inn i ekteskapet eller som en følge av arv de har mottatt.

Det kan også være viktig å regulere i hvilken grad gjenlevende skal kunne sitte i uskiftet bo med førstavdødes særeie.

På samme måte som for samboerforhold kan vil ektepakten danne rammen for oppgjøret ved ektefellenes død.

For ektefeller er norsk retts hovedregel den motsatte av hva som er tilfelle for samboere: Ved samlivsbrudd deles alt av verdier likt etter fradrag av gjeld uavhengig av hvor mye den enkelte av ektefellene har bidratt økonomisk eller gjennom innsats på annen måte.

Ved beregningen av oppgjøret, kan det – om ikke ekteparet bestemmer noe annet – gjøres fradrag for gjeld som den enkelte hadde med seg inn i ekteskapet og har opparbeidet under ekteskapet, noe som kan føre til urimelige resultater.

For næringsdrivende kan en likedeling der formuen er “låst” i næringsvirksomheten, føre til store utfordringer ved delingen ved at en ikke evner å løse ut den andre partene.

Det er imidlertid to betydelige og meget praktiske unntak fra likedelingsregelen: det hver av partene har hatt med seg inn i ekteskapet og det hver av dem har mottatt av arv og gave under ekteskapet kan som regel holdes utenfor delingen gitt at verdiene er i behold

I det praktiske liv kan det by på store utfordringer å avklare hva som kan holdes utenfor delingen, b.a. fordi det er uklart om verdiene er i behold og hvordan en skal foreta oppgjør for verdistigning.

Ved å opprette en avtale – en ektepakt – kan en unngå uklarheter og derved tvister om bl.a. hva som kan holdes utenfor. Gjennom en ektepakt kan en videre sørge for å “regulere bort” uheldige utslag av lovgivningen.

Det bør ved inngåelse av ektepakt tas stilling til om nevnte verdier skal være respektives særeie.

På tilsvarende måte som for samboerforhold vil det ofte være behov for å regulere eierforhold til bolig.

For samboere vil det ofte være behov for å opprette testament ettersom samboere i liten utstrekning vil være berettiget til arv eller til å sitte i uskiftet bo. Det er kun samboere med felles barn som uten videre arver hverandre og kan sitte i uskiftet bo. Imidlertid er arven begrenset til en mindre arv (4 G) mens uskifteretten er begrenset til å gjelde bolig, bil og fritdseiendom.

Ektefeller er etter regelverket bedre ivaretatt og de som kun har felles barn kan sitte i uskiftet bo så lenge ingen av dem har særeie. Ektefellene har også en lovmessig arverett på ¼ av det avdøde etterlater seg, men minimum et beløp tilsvarende 4 G.

I de tilfellene hvor samboerparet eller ekteparet har særkullsbarn, begrenses ofte mulighetene til å sikre gjenlevende i betydelig grad og en bør i disse tilfellene vurdere hva som bør gjøres av tiltak.

Det er ofte et tema at samboere/ektefeller ønsker å sikre gjenlevende økonomisk, først og fremst gjennom ønske om at vedkommende kan bli sittende med boligen.

Etter norsk rett vil ektefeller som kun har felles barn som regel være godt sikret gjennom arvelovens bestemmelser der gjenlevende – med mulig forbehold for verdier som er klausulert med særeie – kan sitte i uskiftet bo.

Til en viss grav gjelder det samme for samboere med kun felles barn. Imidlertid er den lovmessige retten til å sitte i uskiftet bo noe begrenset og den lovmessige arveretten meget begrenset og det kan derfor være behov for å sikre gjenlevendes rettigheter gjennom testament ved å utvide retten til å sitte ii uskiftet bo samt øke gjenlevendes rett til arv.

Gjenlevende ektefelle eller samboer har ikke rett til å sitte i uskiftet bo med avdødes barn som ikke er felles – såkalte særkullsbarn. Etter som arveretten som hovedregel videre er begrenset til å utgjøre maksimum 1/3 av det avdøde etterlater seg, vil det ofte være behov for å sikre gjenlevende på annen måte i tillegg, det være seg f.eks. ved å tegne livsforsikring med hverandre som begunstiget, samtykke til uskifte e.l.

Ektefeller uten barn er som regel sikret gjennom retten til å sitte i uskiftet bo. Det kan imidlertid være ønskelig at gjenlevende ektefelle skal ha en ubegrenset rett til å regulere hvem som arver hva etter ekteparet, noe en ikke automatisk har når avdøde etterlater seg nær familie, og en bør i så fall opprette gjensidig testament hvor det fremkommer at gjenlevende ektefelle skal være enearving.

Samboere uten barn har ingen arverett etter loven og har heller ingen rett til uskifte etter loven. I disse tilfellene bør en opprette testament dersom en ønsker å tilgodese gjenlevende samboer.

En bør alltid vurdere om det en etterlater seg skal være barnas, eventuelt gjenlevende ektefelles/samboers særeie, noe som bl.a. innebærer at de sikrer sin arv ved eventuelt samlivsbrudd. En særeieklausul vil videre kunne få betydning for retten til å sitte i uskiftet bo.

Videre bør foreldre vurdere om det skal settes vilkår for disponering av arven, herunder om en i ytterste konsekvens skal klausulere såkalt privat beslagsforbud for de arvede midlene.

Ved å opprette fremtidsfullmakt bestemmer du selv hvem som skal ivareta dine økonomiske interesser m.v dersom du pga sykdom eller andre forhold ikke lenger er i stand til å ta egne beslutninger. Det er typisk være aktuelt ved demens og andre tilfeller hvor en på grunn av sykdom e.l. ikke lenger evner å ta selvstendige avgjørelser.

Som regel bør det være ektefelle/samboer eller barn, eventuelt advokat eller andre med særlig kunnskap tilknyttet næringsvirksomhet som oppnevnes til å ivareta dine interesser.

Rådet er at alle bør opprette en fremtidsfullmakt.

Dersom du ikke gjør det, vil det i mange tilfeller være nødvendig at Fylkesmannen oppnevner en verge som skal ivareta dine interesser og som i tillegg skal treffe avgjørelser i visse økonomiske anliggende.

I følge vergemålsloven, som inneholder regler om fremtidsfullmakt, er det som regel ikke behov for å opprette en fremtidsfullmakt der det kun er aktuelt å dekke løpende utgifter til hushold mv. Her er det bestemt at nære familiemedlemmer har fullmakt til å betale løpende regninger mv uten at fremtidsfullmakt er opprettet. I andre tilfeller, så som ved salg av bolig, fritidseiendom, bil, aksjer og ved spørsmål om utdeling av arv, er det derimot Fylkesmannen som treffer avgjørelser.

Du bestemmer selv hvem som skal være din fullmektig, det være seg et familiemedlem, en nær venn eller advokat, eventuelt flere sammen.

I tillegg til retten til å disponere konti kan en fremtidsfullmakt typisk inneholde retten til følgende disposisjoner:

• Gi gaver til barn og barnebarn i tilknytning til jul, fødselsdager, konfirmasjon mv, eventuelt etter gitte retningslinjer
• Selge bolig og eventuelt innbo/løsøre dersom en får fast plass på sykehjem
• Gi forskudd på arv
• Selge/overdra hytte
• Selge aksjer mv

Fylkesmannens retningslinjer gir meget begrensede muligheter til å gi forskudd på arv eller gaver av betydning. Gjennom de fullmakter som gis i en fremtidsfullmakt vil en derimot selv kunne treffe beslutninger om nevnte forhold.

For at en fremtidsfullmakt skal være gyldig, må den opprettes skriftlig og bl.a. undertegnes av to vitner.

Det anbefales at fremtidsfullmakt opprettes av advokat slik at en både sikrer at den er gyldig og for å sikre at den inneholder de ønskede fullmakter.

Fremtidsfullmakt er noe alle bør vurdere å opprette.

Vårt kontor har lang erfaring med å bistå som bostyrer, testamentsfullbyrder eller rådgiver for enkeltpersoner i arvesaker.

Som regel bør arveoppgjør skje i privat regi, men hvor det er uklart om avdøde etterlater seg netto verdier eller hvor det foreligger tvist mellom arvingene, anbefales gjerne offentlig skifte.

Arveoppgjør kan i visse tilfeller være kompliserte, i andre tilfeller kurante. Det kan være formålstjenlig å ta kontakt med advokat for i første omgang å avklare om det kun er behov for en engangskonsultasjon eller om det er behov for mer omfattende bistand.

Vårt kontor yter bistand i forbindelse med økonomisk oppgjør ved samlivsbrudd/skifte. Det kan være formålstjenlig å ha en første gangs konsultasjon for å avklare om en står overfor et enkelt oppgjør som klient kan håndtere selv eller om det er behov for mer bistand.

Der samboere/ektefeller har brakt med seg ulike verdier inn i forholdet eller har arvet/mottatt gaver fra respektive familier, kan i noen tilfeller oppgjøret kreve omfattende bistand for å bringe på det rene sine rettigheter. Det samme kan gjelde dersom næringsvirksomhet inngår i skiftet. I sistnevnte tilfelle kan det by på særlige problemer med å fastsette verdi på næringsvirksomheten om den inngår i skiftet.